fredag 9. oktober 2009

Hvorfor oppsto debatten om skriftspråket?

Unionsoppløsningen var en av de viktigste hendelsene for norsk språkreform. I 1814 måtte Danmark avstå fra Norge til den svenske kongen, og den lange unionstiden med Danmark var over. Norge fikk dermed en mer selvstendig stilling i unionen med Sverige, og Sverige ga opp ganske tidlig at svensk skulle bli skriftspråk i begge landene.

Noe annet som satte preg på norsk kulturdebatt var at nasjonalromantikkene mente det var en nær sammenheng mellom ”folkesjelen”, nasjonen og språket. Det ble skrevet flere norske bøker på 1800-tallet enn noen gang tidligere, for de fleste forfatterne ville ha et skriftspråk som kunne beskrive og uttrykke norske forhold bedre.

Utviklingen innenfor språkvitenskapen satte preg på debatten om skriftspråket. Det første universitetet i Norge ble etablert i Kristiania i 1811, og her ble studiet norrønt språk et eget forskningsområde midt på 1800tallet. Utdanning for flere er både en demokratisk tanke og en nødvendigforutsetning for at et moderne samfunn skal fungere. Utbyggingen av skolesystemet kom derfor til å sette preg på språkdebatten, særlig etter 1860, da det kom nye skolelover, og da skoletilbudet utover landsbygde ble bedre.

Det var mange meninger om hvordan man skulle gå frem for og forme et norsk skriftspråk, de tre hovedstandpunktene i språkdebatten på 1800-tallet lød slik:
· Dansk burde fremdeles være skriftspråket i Norge, med det burde få egen benevnelse, som kunne knytte det til Norge.
· Det danske skriftspråket burde gradvis tilpasses norsk talemål.
· Norge burde få et eget skriftspråk, med utgangspunkt i norsk talemål og i tidligere skrifttradisjon i Norge, det vil si norrønt.

Nynorsk og Bokmål
I dag har vi to offisielle skriftspråk i Norge, bokmål og nynorsk. Ordene bokmål og nynorsk ble godkjent som navn for de to skriftspråkene i 1929.



1 kommentar: